Johanne Fagerli er tekniker på Salten N950 og trives med olje på hendene og godt humør på jobb.

Med bakgrunn som motormann har hun nå en arbeidshverdag som spenner fra rutinearbeid på stroppemaskiner til mørk humor rundt lunsjbordet. Hun finner både mestring og fellesskap på Salten N950, en av Gildeskåls største arbeidsplasser. Høydepunktet hennes er samholdet mellom kollegeane, at ingen dager er like og der små øyeblikk, som vaflene til Ildiko. I intervjuet deler Johanne hvorfor nettopp Salten N950 og Gildeskål passer henne så godt, og hvordan livet som ung i kommunen er for henne.

Hvordan trives du i Gildeskål?

“Jeg trives veldig godt. Jeg liker at det er rolig og stille. Det er en fantastisk fin plass for sønnen min å vokse opp og det er trygt. Jeg er ikke redd for at det skal skje noe med ham, når han går ut døren. Det er en veldig fin plass for unger. Det er nært havet, det er nært skog, det er nært det meste”.

Hvordan er det selv å være ung i Gildeskål?

“Jeg er oppvokst i Gildeskål så det gjør det litt lettere, men når jeg flyttet ut til Arnøyene syntes jeg det var litt vanskelig å få venner de seks første månedene. For det var lite sosiale ting som skjedde, så det var litt vanskelig å bare møte folk. Men jeg er en veldig pratsom person og jeg jobbet på butikken” forteller Johanne og starter å le. Så hun fant seg venner via jobben og det samme har skjedd på den nye arbeidsplassen hennes, Salten N950. Hun forteller at i starten var det litt tøft, men at du må bare ikke være redd for å prate med folk, da går det bra.

Hvordan trives du på jobb?

“Veldig godt. Vi har det morsomt i lag. Alle dager er ikke perfekte, noen dager er hektiske hvor det står om mye. På disse dagene er stressnivået litt høyt, men det stopper oss ikke fra å ha det morsomt sammen. Vi har veldig upassende humor”. På spørsmålet om de har mange “running jokes”, svarer Johanne at de har opptil flere, men at alle er mørke. Etter en oppfordring om å fortelle en av vitsene, forteller Johanne motvillig om et lite ritual de har, men for å høre om det må du starte å jobbe på Salten N950.

Johanne innrømmer at besøkende blir advart mot å sitte med hennes avdeling i lunsjen (teknisk avdeling), på grunn av humoren deres. Personlig hevder hun at de har det veldig morsomt og at alle er innforstått med vitsingen. For å ikke ledes oss helt ut på grove-vitser-glattisen, går vi over til neste spørsmål:

Et av høydepunktene i arbeidshverdagen til Johanne er vaflene til Ildiko.

Hvordan det er å jobbe på en arbeidsplass med mennesker som kommer fra 19 forskjellige land?

“Jeg synes det er veldig interessant, fordi det er store forskjell mellom kulturene (de spiser rar mat), men når du blir kjent med dem så er de utrolig trivelige folk”. Johanne sier at hun lærer og opplever mye og på tross av kulturforskjeller så er det mange likheter. Hun trekker frem at hvordan man behandler hverandre og interesser for fotball og bil, er den samme. Hun sier “det er store kulturforskjeller, men kulturene går veldig fint i lag ”. Eneste er de som bare snakker sitt morsmål, da har man ingen sjans til å bli kjent...

I vennegjengen din fra jobb, hvor kommer folk fra?

“Slovakia”. “Han ene er tsjekkisk og så har vi en som er polsk, men de fleste kommer fra Slovakia”. “I tillegg har jeg en god ukrainsk venninne”.

Ett godt minne du har fra Gildeskål? Kanskje fra oppveksten..

“Sandslottbyggekonkurranse i Storvika”. Det pleide de å ha hvert år når Johanne var liten, hele bygda samlet seg på stranden og bygde “svære, svære sandslott”. Det kunne være hva som helst, skilpadder, borger, det var bare fantasien som satte grenser. Sandlsottbyggekonkurransene og fisketurer er kjerneminner fra Johannes oppvekst. Johanne mimrer tilbake “fisketurer sent på kvelden, du er kjempetrøtt og kommer hjem og spiser helt fersk fisk, så fersk som du får den, med flatbrød og smør, bare sitter og gomler det i deg”.

Hvor lett er det å få jobb i Gildeskål og Salten N950 som ung?

“Vanskelig å si hvor lette det er å få jobb i Gildeskål generelt, men på N950 så avhenger det av hvor man er i sesongen og stillingen du er ute etter. Flere av dagens ansatte var først leid inn gjennom rekrutteringsbyråer og har deretter fått tilbud om fast jobb fra Salten. Dette gjør at Johanne tenker at det ikke det er så vanskelig å få fast jobb på Salten N950. Teknikere og produksjonsmedarbeidere er det de har mest bruk for. Johanne hever blikket og sier at de har behov for flere folk i barnehagen og på skolen, så hun regner med at om man søker så får man jobb som ansatt i barnehagen eller som lærer, for det er behov for det”.

Hva må man tåle om man skal bo på Sør-Arnøy?

“Og bli værfast og at du ikke bare kan fær når du vil, du må planlegge opp mot fergeruta eller mot hurtigbåten”. Etter cirka én måned så vendte Johanne seg til at turer til Bodø og fastlandet må planlegges med fergen og hurtigbåten.

Hva må du tåle om du skal jobbe på Salten N950?

“Hardt arbeid”. Johanne legger til at det varier hvilken avdeling du er på og at det rulleres sånn at arbeidsbelastningen fordeles, men om det er behov for å jobbe overtid så stiller de fleste opp. “Ingen ønsker at det andre skiftet skal overbelastes, derfor stille gjenre folk fra første skifte opp for å hjelpe de andre. Det er veldig godt teamarbeid, men det er hardt arbeid”. Johanne avslutter med at hun synes det er hvert det.

Hva ville du sagt til en ung person som vurdere å flytte til Gildeskål for å jobbe på Salten N950?

Gjør det! Do it!

Man må ikke bo på Arnøyene for å jobbe på Salten N950, Johanne har kollegaer som pendler fra Inndyr og Sandhornøy hver dag. Arbeidstiden deres blir satt opp etter fergeruten eller hurtigbåten, så det er enkelt å få ting tilrettelaget ved behov.

“Vi har det artig på jobb, æ kan både syng og dans ved produksjonsbåndet”.

Teknikker Johanne fra Sør-Arnøy