Gildeskålmodellen  

Prosjektet «Utvikling og utprøving av metodikk for stedsutvikling i Gildeskål kommune», også kalt "Gildeskålmodellen", ble gjennomført i 2018-2019. Prosjektet ble avsluttet mars 2020. 

Målet for prosjektet var formulert slik

Gjennom utvikling og utprøving av nyskapende metodikk for stedsutvikling skal Gildeskål kommune i samarbeid med regionale, nasjonale og internasjonale aktører få fram idéer, forslag og rammer for utvikling av Gildeskål kommunes fire sentra 

  • Sørarnøy 

  • Våg 

  • Ertenvåg/Nygårdsjøen 

  • Kommunesenteret Inndyr 

Arbeid skal skje i nær samhandling med Gildeskål befolkning samtidig som prosjektet skal legge grunnlag for samarbeid mellom lokale og regionale aktører både i offentlig og privat sektor. 

Utgangspunktet for prosjektet var en ambisiøs kommuneplan der det var et uttrykt mål at vi innen 2027 skulle ha 250 flere innbyggere. Et av virkemidlene skulle være å skape robuste tettsteder med tilrettelagte bo- og næringsarealer, gode servicetilbud og sosiale møteplasser.  

Fra prosjektrapportens sammendrag har vi hentet følgende 

Utprøving av Gildeskål modellen var en lærerik prosess for både deltakerne og kommunen, og ga Gildeskål kommune både bedre utgangspunkt for utvikling av tett-stedene i kommunen og erfaringer for mer konstruktive prosesser i framtidig planarbeid. 

Der kommuneplanarbeidet ofte er en lineær prosess, har arbeidet med Gildeskål-modellen, med fokus på bostedsutvikling, næringsutvikling og destinasjonsutvikling, omfattet aktiviteter av til dels svært ulik karakter. Mye var bygget på kjent metodikk, men i dette prosjektet ble de satt inn i nye sammenhenger der de ikke bare utfyller hverandre, men gir en sluttsum som er større enn de enkelte faktorene. 

God innsikt i stedenes kvaliteter og særegenheter er vesentlig for kommunens administrasjon og politikere i planarbeidet. Gildeskålmodellen har imidlertid flyttet fokuset fra den kommunale organisasjonen til enkeltmennesker, lag og foreninger, lokalutvalg og bedrifter og gitt dem et bedre grunnlag for å skape det gode liv i Gildeskål. 

Gjennomførte aktiviteter

  • Kommunikasjon og mediahåndtering. Omdømmebygging, kommunikasjon og markedsføring er viktige elementer i et hvert utviklingsarbeid. 

  • Caseløsninger for reiseliv. Hvordan få en perle til å skinne? Dette var utfordringen Gildeskål kommune ga til masterstudenter ved Nord universitet. 

  • Arkitektworkshop. Hvordan ser internasjonale arkitekter og arkitektstudenter på mulighetene i Gildeskål? 

  • Innovasjonscamp. Ungdom i Gildeskål har deltatt på treningsleir i kreativitet og nyskaping, og kommet med forslag. 

  • Festivalstand. Festivaler trekker et tverrsnitt av befolkningen. Hvorfor er de glad i Gildeskål, og hvilke ønsker har de for fremtiden? 

  • Kreative barn. Vi har involvert de yngste innbyggerne i stedsutviklingen, gjennom kreative prosesser og dialog. 

  • Fremtidens reiseliv. Hvordan utvikle Gildeskål til en foretrukket reiselivsdestinasjon? 

Erfaringer å ta med til Bosted Gildeskål

  • Gildeskålmodellen flyttet fokuset fra den kommunale organisasjonen til enkelt-mennesker, lag og foreninger, lokalutvalg og bedrifter. 

  • Koblingen mellom bolyst og reiseliv ble synliggjort. 

  • Samarbeidet med Nord universitet viste potensialet for slikt samarbeid med utdanningsinstitusjoner. 

  • Arkitektworkshopene skapte engasjement og ga innspill til stedsutvikling, men er ikke tatt videre. Stedsutvikling som virkemiddel for bo- og bli-lyst bør analyseres og vurderes. 

  • Det var stort engasjement i aktivitetene «Innovasjonscamp» (for ungdom) og «Kreative barn», og disse bør kunne videreføres som tiltak for å fremme tilhørighet og bolyst for barn og ungdom. 

  • De fire dialogmøtene skapte stort engasjement for medvirkning til bolyst, og bør videreutvikles som verktøy for medvirkning til samfunnsutvikling. 

  • Resultatene fra spørreundersøkelsen ga ikke entydige svar, men bør ses opp mot data fra innsiktsfasen i Bosted Gildeskål, bl.a. resultater fra spørreundersøkelser og workshop med vgs-elever.